Clip Your Wings

Reise / Review / Tanker / The University of Bath / May 23, 2015

De prøvde å klippe av vingene mine, men fjærene har aldri vært så velstelte! Lungene er sultne, så jeg suger inn friheten. Det smaker og føles så godt. Jeg er fri, helt fri. Universitetets lange pinelse er over, og vi har nå lagt ned våpnene. Jeg er så glad vi kan skilles som venner, University of Bath. Det er i slike situasjoner jeg kjenner tilknytningen til Norge; jeg har et så altfor sterkt behov for rom rundt meg. Jeg må ha luft; luft til å spre vingene mine og skrike ubrydd ut seiersbrøl!

Gresset kiler anklene mine. Det er så stille… Jeg står midt utpå en åpen slette, og det er ingen andre mennesker å se. En fugl lander ved siden av meg. Svarte, blanke perler speiler mine blå øyne, og jeg kan se speilbildet av det kleine antiklimaks-smilet mitt. Fuglen strekker vingene ut, akkurat som om den vil gi meg en klem. Fuglens kropp bærer preg av et hardt liv; sår strekker seg oppover bena og noen av klørne er borte. Fuglen ser rett og slett ustelt ut, men det er en ny energi gjømt under fjærdrakten. Sola får tak i skinnet fra nye fjær og fuglen stråler stolt tilbake på meg. Vinden stryker fuglen over hodet, mens de svarte perlene er siktet mot lyset. Verden er kun noen vingeslag unna og fuglen er nå klar til å forlate redet. Plutselig er fuglen borte, og jeg står igjen alene midt ute på sletten, men sola skinner også på de nye fjærene mine… Jeg er klar til å fly ut til resten av verden.

Kjolen; av Eesha Design (klikk her), hils henne fra meg :)

//

They tried to clip my wings… They failed; My feathers have never been more ready for take-off. Hungry lungs can now inhale freedom. It tastes so good and feels so right. I am free, completely free. The University’s torture is over, and we have now put down our weapons. I am glad we can part as friends, University of Bath. In this very moment I can truly feel my Norwegian jeans under my skin; I have an extreme urge for space. I need air; Air and space to spread my wings and howl my sweet victory!

The tall grass is tickling my ankles. It is so quiet… I am standing in the middle of an open field, and there are no other people around. A bird suddenly lands beside me. Shiny black pearls mirror my blue eyes, and I can see the reflection of my silly anti-climatic smile. The bird opens its wings, just like it is about to give me a warm hug. The bird’s body shows signs of a hard life; wounds covering the legs and several claws are missing. The bird looks exhausted, but new energy is hiding under the feather coat. The sun has caught the shine from new feathers, and the bird is dazzling in its own pride. The wind is petting the bird’s head, whilst the black pearls are directed towards the light. The world is just a few wing beats away, and the bird is now ready to leave its nest. Suddenly, the bird is gone and I am left all alone in the middle of the field. Though, the sun is also shining down on my new feathers… I am ready to fly.

Dress; by Eesha Design (click here), say hey to her from me :)

Best Regards
Renate

Dagens moralpreken:
“Sometimes you just gotta be drop-kicked out of the nest”
– Robert Downey, Jr.






2 Comments

on May 23, 2015

Så utrolig vakkert . Kjolen og skoene var også kjempe fine.



Leave a Reply


%d bloggers like this: