I wanna go home for christmas

Kjærlighet / Norway / Reise / Tanker / December 23, 2014

I det den siste julegava er pakka inn kjenner jeg skuffelsen bite seg fast i nakken. Jeg var så sikker på at den bortgjemte julestemningen ville krype inn i hjertet mitt igjen da julepapir klemte seg rundt den tillagde julegleden. Saks og teip formet Rudolf, nisser, stjerner og misteltein mens tankene tygde på noe langt mer truende; neste jul 2015. Jeg kjenner bitterheten av at det jeg har gledet meg til hele livet er i dag den tingen jeg frykter aller mest. Uvissheten om hvor i verden jeg befinner meg neste jul tåker til lykken av å være hjemme hos familien min i år. Jeg har alltid sett på meg selv som en spontan person, men denne frykten bare beviser hvor avhengig jeg er av å ha en plan. Når jeg tenker etter har jeg alltid ubevist en plan for ALT, og i tillegg har jeg gjerne en B-plan og kanskje også en C-plan. I all offentlighet setter jeg på et smil og stråler stolt over at verden står med åpne armer imot meg. Jeg skal nemlig utforske og gjøre det en Nordmann frykter; flytte fra trygge Norge. Da ferden min gikk mot England for 3,5 år siden var jeg ikke redd, og planen var å bekjempe en BBA-grad på The University of Bath. Ferden min hadde en mening… Med ett halvt år unna (vitne)målet er allerede neste milepæl under planlegging. Renate skal være voksen nå, hun skal få seg jobb, og hun skal stå for sine egne handlinger. Det å bli ’voksen’ er ikke helt min greie, men det å gjøre voksen-greier er kanskje det. Da min bedre halvdel sniffet på muligheter i San Francisco slo både hjertet og konkurranseinstinktet mitt for første gang i samme takt! Jeg skal ikke gi fra meg kjærligheten og jeg skal i hvert fall ikke la denne kjærligheten slå meg i karrierevalg. Det å få seg jobb i San Francisco ville vært en drøm. Problemet er at jeg ikke veit, jeg veit ikke om mulighetene er der… Jeg veit ikke om Renate får lov av San Francisco å kalle dette stedet mitt fremtidige hjem.

Det er i det jeg skriver disse ord at lukten fra pinnekjøtt, det komiske juleklargjøring-hysteriet, lyden av klirrende glass, og Maria Menas ’Home for Christmas’ får julemuskelen min til å løsne. Jo eldre jeg blir jo mer dominerer stresset i julestria enn den barnslige julegleden. Denne gleden var så ren da fortiden var like langt tilbake som fremtiden var langt frem. En 5åring gruer seg ikke til neste år fordi neste år eksisterer ikke enda. Men en voksen tenker ikke på noe annet enn fremtiden. Jeg er ikke voksen enda! Jeg gleder meg til neste jul fordi da skal jeg lese dette blogginnlegget pånytt å riste på hodet over hvor unødvendige stresset mitt var.

God Jul!

Best Regards
Renate

Dagens moralpreken:
“Adopting the right attitude can convert a negative stress into a positive one.”
– Hans Selye






2 Comments

on December 26, 2014

Rørende, men husk hva din mor alltid har sagt, smil til verden og verden vil smile tilbake. Det ordner seg alltid for snille jenter og gutter. Hvis ikke får du være liten jente og komme tilbake til mamma. Det er jo en mulighet som du i ditt hode ikke har tenkt på Ha ha. Lykke til jenta mi.

    on December 27, 2014

    Haha, joda du :P fuglen må fly ut av redet en gang vettu <3



Leave a Reply


%d bloggers like this: