Prekestolen – Stavanger del 2

Kjærlighet / Norway / Reise / October 7, 2014

Jeg våknet opp til herlig fuglesang og stille sovelyder fra Toby. Denne harmoniske vekkeklokken ble brått kvalt av hovne og såre bein fra Kjeragturen dagen før! Hver eneste lille bevegelse gjorde at ledd gråt ut knekkelyder; jeg har blitt gammel…

Det neste som stod for tur var Prekestolen. Dette er kanskje en av de mest kjente naturattraksjonene i Norge. Prekestolen er desidert en mye enklere løype enn Kjeragturen, men på grunn av dette var det også en mye mer turistfullt løype. Flott var det uansett!

Pulpit Rock (det engelske kallenavnet) er tro til sitt navn, og kan virkelig preke stolt over resten av kongeriket. Min evige respekt for høyder kan minne sterkt om religion; en frykt om det uvitende som kan skje dersom man trår feil. Som sagt har denne ’stolen’ noe kongelig eller gudommelig over seg, og som Nordmann(kvinne) kjente jeg stoltheten bred over meg i det jeg trakk inn den friske luften her oppe. Den klokkeklare, blå fjorden understrekte bare enda mer den majestetiske utsikten. Jeg forstår nå hvorfor dette er en turistmagnet, eller skal jeg kanskje si folkemagnet ettersom selv landsmenn lar seg lokke gang på gang.

Den eventyrlige utsikten ble enda mer magisk da jeg og Toby kom oss et hakk høyere opp over Prekestolen. Ikke bare fikk vi et bedre perspektiv, men også folkestøyen bleknet under oss. Som tidligere nevnt i forrige innlegg har jeg denne ‘greia’ mi:

For hver store fjelltur jeg gjør i Norge har jeg bestemt meg for å utføre et ’ritual’: Vise fjella hva virkelig fjell er, haha, jeg mener selvfølgelig småstein! Dette blir nesten som mitt personlige merke på naturen. Akkurat som at folk legger steiner oppå hverandre i random fjellhauger, så gjør jeg det også (bare med litt andre steiner).

Dermed måtte jeg også denne turen la meg selv bli ett med naturen.

Det hadde vært en fantastisk opplevelse, og vi kunne slå oss stolt på brystkassa over turprestasjonen vår! En ting er å gjøre disse løypene i seg selv, men det at vi gjorde begge turene to dager på rad, gjorde all nødvendig søvn i en bil, og holdt oss våkne da bilen måtte være i aktivitet, er ganske imponerende syntes nå jeg.

Trodde du turen vår var over etter Prekestolen så tok du helt feil. Faktisk vil jeg tørre å påstå at selve hjemturen hjem til Drammen var 10 ganger mer utfordrende enn vår siste hike. Bare for å gjøre en ting klart; vi måtte kjøre hjem rett etter at vi hadde kommet oss ned fra prekestolen. Dette høres kanskje ut som en lett aktivitet, men med overtrøtte bein og en romlende mage må jeg innrømme at 9 timer i en bil fristet lite.

Vi hadde bestemt oss for å ta ”snarveien” over fjellene fra Stavanger. Det var ingen SNARvei!… Takk gud for at jeg har en bil som er ment for norske veier. Med det svarteste mørket du kan forestille deg, veier som minnet mer om et dataspill, og en god håndfull idiotiske lastebilsjåfører (disse tok ’dataspillet’ litt mindre seriøst enn meg) gjorde det relativt enkelt å holde meg våken.

Vi kom oss mirakuløst helskinnet hjem, selv om dette ikke hente før kl2 på natta. Jeg var ganske klar for en fin restitusjons økt, det vil si sove sove sove… Jeg gleder meg faktisk til å ta en pause fra ”å være norsk” til å ta på meg den Britiske hatten min. Sees i Bath! ☺

Best Regards
Renate

Dagens moralpreken:

“Every mountain top is within reach if you just keep climbing.”
― Barry Finlay, Kilimanjaro and Beyond






2 Comments

on October 9, 2014

En ting bare fantastisk flott fortalt og kjempe fine bilder. Ps noen av bildene var sånn at en mor fikk angst i magen.
Har jeg ikke lært deg å være forsiktig og ikke hoppe der det er høyt og løse steiener. Ha ha , Takk for en fin opplevelse gjennom dine øyne.

    on October 9, 2014

    Du er så god <3 Hehe, magen min vrenger seg også fortsatt når jeg selv ser bildene :P
    Alltid koselig å høre det, kjære deg :)



Leave a Reply


%d bloggers like this: