Screw You, Janteloven

Norway / Reise / Review / Tanker / June 29, 2015

Before I begin I’ll have to do my best to give some sort of explanation of this Janteloven phenomena: Janteloven or the Law of Jante is a silly Scandinavian thing. It is the ‘law’ that states you should not think big of yourself and you should not think you are better than anyone else. It is pretty much the opposite of ‘keeping up with the Joneses’. It is a law that is about putting society ahead of the individual, not boasting about individual accomplishments or being jealous of others. For Scandinavians, Janteloven is just part of our everyday culture. As with other cultural phenomenon they are difficult to explain, “That is just how it is!”. Wikipedia argues that this law of nonsense “is the idea that there is a pattern of group behaviour towards individuals within Scandinavian communities that negatively portrays and criticises individual success and achievement as unworthy and inappropriate”. In other words, it is not okay to be proud of yourself or show off in anyway. Screw you, Janteloven!

Sometimes you just have to close your eyes and walk into the crowd. Their bites and screams will hurt, but whatever you do; DO NOT STOP your walk of pride! Why shouldn’t I be allowed to be proud of my accomplishments? Why should I hide elements of my life that is worthy its space? Why should I be embarrassed of telling certain people about my proudest moments, when other places in the world the norm would be printing it on a huge billboard?

Drawing and painting is a side of me that very few people know, yet it is one of my deepest passions. I would never talk about it, and if someone saw any kind of evidence of this passion I would hide behind my red hair, so people would think my skin color was just a reflection of my hair. One day I decided to put one of my paintings on the wall in my bedroom. This was the start of a rebellious act against Janteloven. Janteloven has made it clear that I am not allowed to be proud of something I have spent day and night for 2 weeks creating. I still remember how much I wanted to take her down from the wall, just because I was scared someone would think that I think I am good at painting. Do you know what? I am damn good at painting, so screw you, Janteloven!

I have had a similar process with my blog. I don’t know how long it took me before I was able to answer questions about my blog without trying to run away. I have always heard that I am good at writing, but when you start a blog based on your writing then surely you must think very highly of yourself? What if people think that I think I am good at writing? The day that I found the balls to share my first blog post on Facebook was the day I went to war against Janteloven. I still blush when people complement me on my blogging. Even though Red Is An Attitude is my baby, Janteloven is shaking its head over my shameless show off of this somewhat successful creation. The first time I got a sponsor I remember how my brain was dipped into Janteloven’s poison; “Renate, what are you doing, your blog is not good enough for this kind of partnership; YOU are not good enough for this!”. The day I had to create a spreadsheet with all my sponsors, because there was just too many of them, was one of those days Janteloven ate my balls. I was so proud, SO PROUD! I couldn’t stop dancing my victory moves around my boyfriend, and he was as proud as me. However, it was not before my boyfriend told me that he had told one of his friends about my blog partnerships I could feel Janteloven’s steel claws down my spine. “What had he done!? What if people think that I think I am worthy such partnerships!!!!??? OMG!”. I was so shamed of myself, having let my pride go this far. It was not before I saw the jealousness in certain people’s eyes that my balls grew back! If people are willing to waste energy on being jealous of my achievements than damn I should be able to get some kind of enjoyment out of it too! For a couple of days ago, a random person stopped me on the street. She just said, “Hi, Renate! I love your blog!”. This surprising complement from a stranger was followed by an even more unexpected reaction from myself: My whole body was shining of pride, and I said as humble as I could (with a tiny cocky undertone), “Thank you, thank you so much!”. So SCREW YOU, Janteloven!

Today, I am going to say something that is going to make Janteloven stab its claws through my back, reaching for my guts! I have actually never mentioned this on my blog before, and only a handful of people know this side of me. Isn’t it funny that I love something so much, but because I’m scared how people will judge me I have never been able to identify myself with this title or occupation. When people ask if I am a model I still do not manage to say “Yes”. I always go “No, I am not a model, I just do modeling”. I am scared that people would think that I think I am model. I wish I could write this in a confident way and really smash down the hammer on top of Janteloven’s head, but my guts are still fighting for its existence in Janteloven’s grip. This is my way of taking one step further away from my Scandinavian roots. I do modeling and I am bloody proud of it, SO let go of me, Janteloven!

Just to annoy the Jantelov-fans out there even more: Here are some photos from my last shoot. EAT THAT, YOU SCANDINAVIAN LAW OF BULLSHIT!

//

Noen ganger må du bare lukke øynene og kaste deg ut i folkemengden. Bittene og skrikene kommer til å gjøre vondt, men hva du nå enn gjør; IKKE STANS din ’walk of pride’! Hvorfor skal ikke jeg kunne være stolt over resultatene mine? Hvorfor skal jeg gjømme sider av livet mitt som virkelig fortjener oppmerksomhet? Hvorfor skal jeg være flau over å fortelle andre om mine stolteste øyeblikk, når normen andre stedet i verden ville vært å henge det opp på store plakater?

Tegne og male er en side av meg svært få kjenner, selv om det er en av mine største lidenskaper. I snakket aldri om det, og hvis noen kom over noe som helst bevis for at denne lidenskapen eksisterte i meg så gjømte jeg meg bak håret mitt, sånn at folk trudde det røde ansiktet mitt bare var en refleksjon av håret. En dag bestemte jeg meg for å henge et av kunstverkene på soverommet mitt. Dette var starten på et opprør mot Janteloven. Janteloven har gjort det helt klart at jeg ikke har lov til å være stolt over noe jeg har brukt dag og natt i over 2 uker på å lage. Jeg husker fortsatt hvor mye det klødde i fingrene etter å ta henne ned igjen fra veggen. Dette var fordi jeg var redd for at noen skulle tro at jeg tror at jeg er god til å male. Men vet du hva? Jeg er faen meg god til å male, så screw you, Janteloven!

Jeg har hatt en lignende prosess med bloggen min. Jeg vet ikke hvor lang tid det tok før jeg klarte å svare på spørsmål om bloggen min uten å løpe unna. Jeg har alltid hørt at jeg er god til å skrive, men når du starter en blogg basert på skrivingen din da må man jo overlegent tro at man selv er god til å skrive? Den dagen jeg fikk baller nok til å dele mitt første blogginnlegg på Facebook var dagen jeg gikk i krig mot Janteloven. Jeg rødmer fortsatt når andre skryter av bloggen min. Selv om Red Is An Attitude er babyen min, så rister Janteloven skuffet på hodet over min skamløse stolthet over dette noe suksessfulle avkommet. Første gangen jeg fikk en blogg-sponsor så var hjernen min dyppet i Jantelovens gift; ”Renate, hva er det du gjør, bloggen din er da ikke god nok til slike samarbeid, DU er ikke god nok til slikt!”. Dagen jeg måtte lage et regneark med alle sponsorene mine, bare fordi det var rett og slett for mange av dem, var en av de dagene hvor Janteloven svelget ballene mine. Jeg var så stolt, SÅ STOLT! Jeg klarte ikke å stanse seiersdansen min rundt kjæresten min, og han var like stolt som meg. Det var ikke før han fortalte meg at han hadde delt bloggsamarbeid-nyhetene med en kompis at jeg kunne kjenne Jantelovens stålklør nedover ryggraden min. ”Hva hadde han gjort!!!??? OMG!”. Jeg virkelig skammet meg over at jeg hadde latt stoltheten min gå så langt. Det var ikke før jeg så misunnelsen i øynene til visse folk at ballene mine vokste tilbake! Hvis folk gidder å kaste bort energi på å være sjalu på mine resultater, nei da skal søren meg jeg få lov til å få noe glede ut av det også! For ett par dager siden stanset en ukjent person meg på gata. Hun bare sa, ”Hei, Renate! Jeg bare forguder bloggen din!”. Dette overraskende komplementet fra en ukjent var etterfulgt av en enda mer uventet reaksjon fra meg selv: Hele meg strålte av stolthet, og jeg sa så ydmykt som jeg bare kunne (kanskje med en liten arrogant undertone), ”Tusen takk, tusen hjertelig takk!”. Så SCREW YOU, Janteloven!

I dag skal jeg fortelle noe som kommer til å få Janteloven til å skjære klørne sine gjennom ryggen min mot magesekken min. Jeg har faktisk aldri nevnt dette på bloggen før, og det bare en håndfull personer som kjenner denne siden av meg. Er det ikke rart at jeg kan virkelig elske å gjøre noe så høyt, men på grunn av at jeg er livredd for hvordan folk kommer til å dømme meg har jeg aldri klart å identifisere meg med denne tittelen eller karrieren. Når folk spør meg om jeg er modell så klarer jeg fortsatt ikke å svare ”ja”. Jeg mumler alltid heller ”Nei, jeg er ikke modell, jeg bare jobber som modell”. Jeg er redd for at folk skal tro at jeg tror at jeg er modell. Jeg skulle ønske at jeg kunne skrevet dette med mye mer selvtillit og virkelig slått ned hammeren på hodet til Janteloven, men magen min slåss fortsatt for livet sitt i Jantelovens grep. Dette er min måte å ta ett steg lengre vekk fra mine skandinaviske røtter. Jeg jobber som modell og jeg er faen meg stolt av det, SÅ gi slipp på meg, Janteloven!

Bare for å irritere Jantelov-fansen der ute enda mer: Her er noen bilder fra min siste shoot. SPIS DEN, DIN SKANDINAVISKE BULLSHIT LOV!

My dress and jacket is designed and created with love by this beautiful and lovely woman, Amy Rowlandson. I absolutely adore her clothes! You can find her collection here, fernonline.
Last, but not least; Big thanks to Paulo for being such an amazing photographer! Check him out, he truly knows his stuff: ferlapaolo.com

Best Regards
Renate

Dagens moralpreken:
“A successful person is one who can lay a firm foundation with the bricks that others throw at him or her”
– David Brinkley






8 Comments

on June 29, 2015

Utrolig flott innlegg. Skulle ønske alle kunne leve ut dette

on June 29, 2015

Fine tanker! Og bildene dine er helt rå :)

    on June 30, 2015

    Tusen takk, Christina! Det virkelig satte jeg pris på å høre :)

on June 30, 2015

Er bare rå du! :)
Sier bare en ting: Fortsett å kjøre på! Som jeg leser mellom linjene; man er jo selv ansvarlig for egen lykke/glede i livet :)

    on July 5, 2015

    Helt enig! Haha, det er du og, Lise <3

on July 9, 2015

Kjempe bra innlegg, du er utrolig flink til å skrive! Jeg er enig med deg, så utrolig enig med deg. Hvis noen spør meg om jeg er god i håndball så svarer jeg raskt nei, selv om jeg faktisk er på sonelaget og jeg tør virkelig ikke å dele bloggen på min egen facebookprofil. Det er teit, men sånn er det. Igjen, utrolig bra skrevet innlegg og du er utrolig vakker, skjønner godt at du er modell! Hvilket modellbyrå er du signert med?
Ha en kjempe fin dag videre :)

    on July 9, 2015

    Tusen takk, Dina! Det setter jeg utrolig stor pris på å høre. Ja, det skal du være stolt av! Håndballjenter er de tøffeste jentene jeg veit om, så slå ballen i hodet på Janteloven :)
    For øyeblikket er jeg ikke under et modellbyrå, ettersom jeg trives veldig med å være min egen sjef. Så freelancing er min greie :P
    Gjerne del bloggen din her sånn at både jeg og leserene mine kan ta en titt :)



Leave a Reply


%d bloggers like this: